Kyllingklubbene er kveldens høydepunkt! Mer var det en del annet som trakk ned helhetsinntrykket, i følge matanmelder Simon Nilsen. Foto: Simon Nilsen

• Sted: Egon Horisont
• Besøkt: 12. juni klokken 1800

Egon etablerte sin første restaurant i 1984: Egon på Horisont er en omfattende og stor restaurant, med tre etasjer og en stor uteservering.

Lokalet følger den tradisjonelle, mørke treverkstilen. Det er massivt, og har ingen form for tilrettelegging med tanke på akustikk. Det er mye lyd, både fra gjester og fra kjøkkenet.

Vi blir møtt av en smilende servitør etter en 5 minutters ventetid i døren, selv om flere servitører stod i baren og så på oss. Vi har ikke bordreservasjon.

Vi blir vist til et bord. Vi bestiller via QR-kode og smarttelefon, ettersom det er lang kø i baren.

Egon lover på nettsidene sine at det brukes mye tid og energi på å utvikle retter og menyer. Menyen består av både asiatisk, meksikansk, amerikansk samt italiensk, og er en smeltedigel av retter.

Det blir bestilt Partyplatter til kr 315, Entrecôte til kr 398 og Sjokoladefondant til kr 120.

Bordet er rent, mens persiennene ved bordet er skitten. Det ligger et tynt lag med støv, og det er  flere synlig flekker.

Partyplatter ankommer bordet raskt. Det er en rett som består av løkringer, frityrstekt scampi, kyllingklubber, nacho chips, salsa, mango og peanøttsaus og hvitløksdip.

Den ser veldig innbydende ut, med fine løkringer og kyllingklubber. Dessverre er Partyplatter ikke så mye party som det høres ut som i navnet.

Løkringene er godt stekt, men smaker ingenting. Frityrstekt scampi er seige og smaker akkurat som løkringene: ingenting.

Kyllingklubbene, derimot, er kveldens høydepunkt! De er akkurat riktig stekt. De er saftige, og har mye kjøtt på seg. Glazen er smakfull, og ser veldig flott ut. Hvitløksdippen er supergod til kylling klubbene.

Nacho-chipsene smaker som papp, og salsaen har anonym smak, og en ubehagelig, våt tekstur.

Mango- og peanutdippen er noe av det dårligste jeg har smakt i mine mange år i bransjen. Den smaker verken mango eller peanut, men har en over-søtlig smak.

Entrecôten er en skuffelse. Biffen er riktig stekt, men er av det seige slaget. Den er verken krydret, og eller har fått hvile lenge nok.

Resten av tallerkenen er heller ikke mye å skryte av. Den stekte sopp- og gulrotblandingen smaker ingenting. Hver bit er kald.

Søtpotetmosen har ingen god tekstur, og er smakløs og kald. De fløtegratinerte potetene er overkokt, og smaker verken karamellisert fløte eller hvitløk.

Biff-retten blir reddet av den varme béarnaisesausen, som smaker godt - selv om den mangler litt fylde fra smør og en smak av estragon.

Maten blir ikke spist opp, og blir stående på bordet i over 45 minutter før en servitør kommer forbi og spør om den smakte.

Maten blir ryddet av bordet, og vi blir sittende enda 25 minutter før desserten kommer.

Sjokoladefondanten er riktig stekt. Den har en flytende kjerne og smaker greit, men man kan kjenne at det ikke er brukt god sjokolade i den. Fondanten er dessuten vekselvis varm og kald på ulike steder.

Lime- og sitronsorbeten har en god tekstur, men smaker gammel lime- og sitronjuice. Under sorbeten ligger det knuste biter av Oreo, som likevel ikke smaker Oreo.

På tallerkenen ligger også bringebærcoulis, og den smaker heldigvis som den skal!

Positivt:

• Hyggelig service
• Gode kyllingklubber

Negativt:

• Dyrt
• Treg service
• Mat godt under forventet nivå

Oppsummering:

Maten på Egon er dyr, sett i forhold til det man som gjest får. Rettene holder rett og slett ikke godt nok nivå, og det sammen gjelder en del råvarer. Servicen er både bra og dårlig. Servitørene er smilende - når de endelig ankommer bordet.

• Egon Åsane svarer: - Restauranten er regionens mest populære

---

Simon Nilsen er tidligere kokk. Ukentlig skriver han korte matanmeldelser for Bare Åsane. Han har en variert kokkekarriere bak seg, og har jobbet i restauranter som Maaemo i Oslo, Alchemist i København og Restaurant 1887 i Bergen.

• Ut og spise i Åsane
• Del ↪