Nils Birger(65) fant Steffen(22) liggende med kramper i en blodpøl på asfalten: – Han kunne vært død
Steffen Karlsen takker Nils Birger Soltveit for at han grep inn da han fikk et epileptisk anfall utenfor huset sitt mandag. Foto: Amalie Nord Hagen
Mandag 20. juni: “Hei” var alt Steffen rakk å si til moren i telefonen før han ble rammet av et epileptisk anfall.
Så falt han nesten tre meter fra altanen og rett i asfalten. Der ble han liggende med kramper.
Mamma Line Karlsen ringte 113 med det samme. Hun visste at han hadde fått et anfall. Hun kjente igjen lyden han alltid lager før anfallet inntreffer.
Problemet var at hun ikke visste hvor sønnen befant seg.
– Han kunne vært hvor som helst. Han kunne lagt i veien. Jeg tenkte det verste. Jeg tenkte at han kunne være død, forteller en tydelig preget Line.
Foto: Amalie Nord Hagen
Samtidig som Steffen smalt i asfalten var Nils Birger Soltveit ute på en kveldstur. Plutselig så han en gutt ligge på bakken utenfor et hus.
– Han lå med fjeset ned mot bakken og ristet. Ved siden av han lå det en blodpøl og han var dekket i blod. Han var ikke bevisst, jeg klarte ikke å få kontakt med han, forteller Nils Birger.
“Jeg må få tak i en telefon”, tenkte han og løp bort til en av naboene. Sammen ringte de 113. De la Steffen i stabilt sideleie og passet på hodet hans.
Kort tid etter kom ambulansen. De klarte etter hvert å få kontakt med Steffen.
Over Steffen ser man altanen han falt fra. Foto: Amalie Nord Hagen
Det neste han husker er at han er på Haukeland. Ellers husker han ingenting fra den dagen, verken før eller etter anfallet.
På Haukeland tok de CT, MR og flere undersøkelser for å sjekke tilstanden til 22-åringen. Utrolig nok slapp han unna med noen skrubbsår og en mørbanket kropp.
– Det kunne gått mye verre, det er både Steffen, Line og Nils Birger enig om.
– Han har hatt englevakt, sier Line.
Foto: Amalie Nord Hagen
Steffen har hatt epilepsi siden han var 15 år. Anfallene kommer helt uten forvarsel, omtrent hver andre måned. De varer i tre til fem minutter, men han er ikke bevisst før det har gått minst en halv time.
Steffen og Line er takknemlig for at Nils Birger grep inn og handlet da Steffen trengte det.
– Jeg setter utrolig stor pris på det, sier Steffen.
– Vi får håpe det ikke skjer flere ganger, smiler han.
– At han kom forbi, er jeg utrolig takknemlig for. Hvis ikke hadde han blitt liggende der, sier Line.
Hun vil understreke hvor viktig det er at folk tør å gripe inn i slike situasjoner, og at de vet hva de skal gjøre.
– Det er bedre å ringe en gang for mye enn for lite. Legg han i stabilt sideleie, pass på hodet hans og ring 113.
Hun fortsetter:
– Det er så viktig å bry seg. Folk i dag er så redd for å gripe inn i andre sitt liv. Men for noen er det forskjellen på liv og død.
Foto: Amalie Nord Hagen
Bare Åsane spør Steffen hvordan han føler seg nå, noen dager etter hendelsen.
– Jeg har vondt i kroppen og føler meg mørbanket, men ellers er den grei.
– Han kjenner smertene, så han er i hvert fall i live, smiler Nils Birger.