Trenger flere frivillige til å hjelpe kattene
Charlotte Graff, daglig leder på Dyrenes Hus i Tertnes trenger flere frivillige som kan hjelpe med kattestell. Foto: Kjell Arne Steinsvik
– Det handler om kjærlighet til dyrene – de som ikke har en stemme, sier Charlotte Graff, daglig leder på Dyrenes Hus på Tertnes.
I de to hvitmalte bygningene kommer store mengder forsømte katter innom for å få medisinsk behandling, stell og forhåpentligvis et nytt hjem. Nå søker de flere frivillige til å hjelpe kattene.
Mange av dyrene bærer preg av et langt og hardt liv utendørs. Ofte har de blitt reddet fra gårder eller andre steder der de har fått leve og formere seg ukontrollert. Når bekymrede naboer har varslet, kommer Dyrebeskyttelsen til unnsetning for å hente ut kattekoloniene.
– Når man ser individene som kommer inn her, tenker man hva de har gjort ute i alle år og hvorfor de ikke har blitt sett. Vi kjenner sjelden historiene til de som kommer inn. Vi er avhengige av folk som ser dyrene og melder ifra til oss. Ikke bare se på lidelsen – meld ifra, så det blir en sjanse til å redde dyret, er oppfordringen fra Graff.
I dag bor det omtrent 100 katter fordelt på de to husene, i tillegg til 110 katter som er ute i private fosterhjem.
Med omtrent hundre katter på huset, har Charlotte hendene fulle. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Når kattene har kommet i hus på Tertnes, trenger de mye oppfølging. Noen har skader, andre har sykdommer som må leges og noen trenger bare litt ekstra omsorg.
– Når vi tar inn dyr, må vi ha folk som steller de. Vi trenger frivillige som kan medisinere og passe på at de har det godt i påvente av et annet hjem. Når det er fullt her, trenger vi også fosterhjem, sier Graff.
Når kattene kommer til Dyrebeskyttelsen, blir de observert noen dager før de går videre til veterinær for full helsesjekk.
Til å stelle alle kattene, er det i dag et femtitalls frivillige som jobber på huset på dagtid og kveldstid, pluss en arbeidsgruppe med flere oppgaver.
– Forplikter man seg til mye som frivillig?
– Vi er fornøyd om man kan ta en fast vakt annen hver uke eller en gang i uken. Vi håper folk ser på dette som om det skulle vært en jobb, for dyrene er avhengige av at folk kommer og steller de, og ikke uteblir. Det må være seriøsitet, stabilitet og trygghet, sier Graff.
– Hva med adopsjon: Kan folk bare komme og hente en katt?
– Når vi først har reddet en katt fra gatelivet, er vi veldige strenge. Vi går ikke fra asken til ilden. Når folk øsnker å adoptere, får de tilsendt kriterier. De ligger også på hjemmesiden vår. Så tar vi telefonkontakt med de og stiller spørmål, og så får de komme hit og møte oss og eventuelt dyret. Det blir flere intervjuer, men vi må være sikre på at de som henvender seg til dette vet at de påtar seg et ansvar femten år frem i tid.
En katt som har blitt reddet og som nå får stell og behandling på Dyrenes Hus. Foto: Kjell Arne Steinsvik