Vegdirektoratet sier ja til at du må betale et månedlig abonnement på bombrikken i bilen. Gebyret kan koste bilistene nær 200 millioner kroner i året.
Bombrikkeutstederen Flyt har varslet at de vil ta 5 kroner i månedlig gebyr for Autopass-brikken som du må ha i kjøretøyet for å få rabatter på bompasseringene.
Det nye bompengegebyret ble først stemplet ulovlig av samferdselsmyndighetene, men nå har Vegdirektoratet konkludert med at Flyt likevel kan ta et månedlig gebyr for bompengebrikken, skriver Motor.
Vegdirektoratet opplyser at også de andre bombrikkeutstederne, som Fremtind Service og Skyttelpass, kan innføre det nye gebyret. Ingen av de to nevnte har planer om å innføre en lignende abonnementsordning, opplyser de til Motor.
Direktoratet opplyser at de i sin vurdering har vist til at bompengereformen har medført at vi nå har fått kommersielle innkrevere.
– Det tilsier at utstederne må ha noe frihet til å innrette gebyrordningen slik de ønsker. Andre utstedere vil dermed også kunne innføre et månedlig gebyr, skriver Martin Berger Holm i Vegdirektoratet.
Ved utgangen av 2020 var det 2,8 millioner Autopass-kunder. Dersom også de øvrige brikkeutstederne innfører gebyret, vil et månedsgebyr på 5 kroner utgjøre cirka 180 millioner kroner årlig i økte bompengegebyrer. Gebyret vil gå til administrasjon av bombrikke-selskapene, og ikke til nedbetaling av bompengegjelden.
Aldri før har nordmenn betalt så mye bompenger som i fjor. I 2022 fikk staten inn 13,1 milliarder kroner, viser foreløpige prognoser fra Statens vegvesen.
Det forrige toppåret for bompenger i Norge var 2019. Da betalte norske bilister 12,7 milliarder kroner i bompenger, skriver P4. Både i 2020 og 2021 var summen 12,3 milliarder, viser tall fra Samferdselsdepartementet.
Statens vegvesen har endelige tall for bompenger i 2022 klart i mars.
Tiltaket innebærer at det vil bli dyrere både i rushtiden og ellers i døgnet for de som kjører elbil.
Hvor mye takstene vil øke, gjenstår å se. Bergen ønsker å doble prisen til 20 kroner i rushtiden og 10 kroner utenom.
De som har autopass-avtale vil betale noe mindre.
Bystyret i Bergen vedtok onsdag å gå for endringene. Dersom også fylkestinget går inn for dette i desembermøtet, blir det en realitet.
Planen er avhengig av at Bergen og Vestland fylke er enige. Fylkeskommunen har så langt sett for seg litt mindre prisøkning enn det Bergen går inn for.
Det er i dag langt billigere å passere bompengeringen i elbil enn i bensin- eller dieselbil. Men det ligger altså an til at forskjellene snart blir mindre.
På sikt har både fylket og Bergen planer om å øke elbiltaksten ytterligere, og om noen år kan det bli like dyrt med elbil som fossilbil.
Byrådet i Bergen anbefaler bystyret å vedta at takstene for nullutslippskjøretøy skal være 11 kroner utenom rushtiden og 22 kroner i rushtiden.
De nye takstene forutsetter at Vestland fylkeskommune vedtar det samme. Byrådet håper prisendringen kan gjelde fra 1. januar 2023.
«Justeringen er nødvendig både for å oppnå fortsatt nullvekst i biltrafikken og for å skaffe penger til kollektivtiltak, påpeker byrådet. Takstøkningen vil kunne gi 3,4 milliarder kroner i ekstra inntekter frem mot 2037. Byrådet går inn for at midlene skal brukes til bybaneformål», står det på Bergen kommune sin nettside.
Endringsforslaget kommer etter at staten denne våren åpnet for at økningen i tilskuddet til store kollektivprosjekter gjennom bompengeforliket av 2019 kan disponeres annerledes av kommunene.
Saken skal nå til videre behandling i utvalg og bystyre.
– Jeg foreslår å gi folk et pusterom i helgene, en liten fri fra avgiftene.
Det sa Ronny Grønsdal fra Folkets parti til bystyret da han la fram forslaget om helgefri i ytre bomring.
Han viste til at familier i bydelene har det tungt med økende priser på mat og drivstoff.
– Denne salen legger i tillegg stein til byrden med bompenger, eiendomsavgifter, parkeringsavgifter og høye gebyrer på alt mulig.
Øystein Bønes fra Miljøpartiet de Grønne kritiserte at Grønsdal ikke kom med forslag til inndekning av bompengene som da uteblir. Bønes fryktet det ville gå utover bybane-bygging til Åsane.
Andreas Madsen Berg i SV mente at familiebilletten på kollektivtransport er en god løsning, noe Grønsdal mente ikke fungerer per i dag. Forslaget hans falt.
Bompengetakstene kan øke eller bli stående på stedet hvil når regjeringen opphever bompengeforliket. Det kan samtidig gi nye milliarder til kollektivtrafikk.
Forliket kom på plass etter bompengeopprøret i 2019 og sier at staten øker sitt bidrag til veiprosjekter i byene, mot at byene bruker deler av midlene til å redusere bompengene.
Ap-Sp-regjeringen endrer avtalen og fjerner koblingen til bompenger. Det gjør at storbyene kan omdisponere 3,7 milliarder kroner som var satt av til å redusere bompengetakster, melder NRK.
Disse midlene kan nå brukes på for eksempel kollektivtrafikk.
– Endringen gjør at lokale styremakter vil få større frihet til å justere bompengetakstene. Men det må vurderes i hver enkelt sak om lokale endringer i bompengeopplegget vil kreve ny behandling i Stortinget, opplyser samferdselsdepartementet.
Endringene kan gjelde allerede fra neste år. Bergens politiske ledelse varslet i juni til Bergens Tidende at bompengetakstene vil kunne gå tilbake til nivået de var på før 2020. I Oslo har politikerne uttrykt et ønske om ikke å måtte sette ned bompengetakstene.
I dag må elbilister ut med fem kroner når de kjører forbi en bomring utenfor rushtiden.
Nå melder fylkesordfører Jon Askeland (Sp) at det må tas grep om man skal klare å finansiere alle planene man har, deriblant Bybanen til Åsane.
Han mener at enten må planlagte veiprosjekt reduseres, staten må gi mer penger eller at elbilister må betale mer i bomringen. Og fylkesordføreren selv vil at elbilistene skal bidra mer.
– De tar den samme plassen på veiene, og har en miljøproblematikk knyttet til seg de også, sier han til avisen.
