I forbindelse med sykkelvegen i Salhusvegen har byråd for klima, miljø og byutvikling for Bergen kommune, Thor Haakon Bakke(MDG) uttalt seg til Bare Åsane, om det som skjer videre i bygningsarbeidet rundt sykkelveien.
Fra enkelte politikere har det vært etterlyst en plan og finansiering for veien.
– Vi ønsker fremdrift i dette prosjektet, derfor ligger det inne i handlingsprogrammet med en sum på en million kroner, slik at prosjektet jobbes videre med. Til neste år vil vi komme tilbake med mer info angående både finansiering og fremdrift.
Som Bakke forteller, vil selve finansieringen av prosjektet skjer under miljøløftet, som er en byvekstavtalen for bergensregionen med formålet å ha nullvekst i biltrafikk, samt øke satsingen på gange, sykkel og kollektiv. Når det gjelder hvor andre midler kan komme fra tilføyer Bakke følgende:
– Det er mange gode prosjekter inne og midler til prosjekter sør i kommunen har blitt tatt ut og disse ekstra midlene kan brukes andre steder.
– Jeg synes sykkelvegprosjektet i Salhusvegen er godt. Det er viktig at det blir opprettholdt for gående, syklister og miljøet, avslutter han.
I 2014 installerte Bergen kommune et anlegg for utprøving av rensing av sigevann ved det nedlagte avfallsdeponiet på Hjortland. Men på grunn av trøblete drift, må dette nå erstattes.
– Betydelige driftsproblemer med renseanlegget har gjort at det ikke har vært mulig å videreføre eksisterende renseløsning, sier leder av Seksjon for natur- og miljøforvaltning ved Bymiljøetaten, Kristin Madsen Klokkeide til BÅ.
Byrådet vedtok i går, torsdag, en virksomhetsplan for de nedlagte kommunale avfallsdeponiene.
– Kort fortalt så legger den opp til at Bymiljøetaten i årene som kommer skal gjennomføre en rekke aktiviteter ved samtlige deponier som Bergen kommune har forvaltningsansvar for, forteller Klokkeide.
De fleste kommunale deponiene ble lagt ned på 1960- og 70-tallet, og siden da har det vært prøvd ulike tiltak for å hindre at miljøgifter havner på avveie.
Deponiet på Hjortland har flere ganger blitt utbedret, også i 2011.
– Det ble utført omfattende miljøsikringstiltak ved Hjortland avfallsdeponi i 2011. Blant annet ble deler av deponiet re-tildekket på grunn av setninger, og det ble etablert et nytt rørsystem for å lede bort rent overflatevann fra deponimassene, forklarer Klokkeide.
Akkurat hvilke tiltak som nå kreves på Hjortland vet man ikke ennå, for det er nettopp det som skal utredes.
– Det er planlagt en utredning av ny løsning for lokal sigevannsrensing. En slik utredning er planlagt med forberedelser/oppstart i 2022/2023. I denne forbindelse vil det også gjennomføres prøvetaking både opp- og nedstrøms deponiet. Dette vil gi et kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for å vurdere oppfølgingen av deponiet i det videre, sier Klokkeide.
Konsekvensen av at renseanlegget ikke har fungert etter hensikten, er ifølge Klokkeide at utfordringen med utfelling av jern til omgivelsene ikke har blitt løst.
– Renseanlegget har vært et pilotanlegg for å teste ut en metode for mekanisk rensing av sigevann fra deponiet. Hovedmålet for anlegget var å redusere utslipp av jern, men dessverre har driften av anlegget vist at løsningen ikke var hensiktsmessig. De som har hatt drift på anlegget har derfor ikke anbefalt å videreføre løsningen slik den er i dag.
Klokkeide spesifiserer at det ikke er krav til rensing av sigevannet fra Hjortland, men at det er uheldig at løsningen ikke har fungert slik den skulle.
Bymiljøetaten vil derimot følge det opp, og det er årsaken til undersøkelsene de er i gang med.
Tidligere i dag fortalte vi om tilstanden i Dalaelven, der elsparkesykler og handlevogner ligger slengt.
Vi tok derfor kontakt med Bymiljøetaten i kommunen og viste dem bildene fra elven.
– Forsøpling er forbudt, og den som forsøpler/forurenser kan få krav om å rydde eller måtte dekke kommunens kostnader med rydding, sier Kirsti Isdal i Bymiljøetaten.
Ifølge forurensningslovens paragraf 79, kan man bli straffet med bøter eller fengsel inntil ett år.
Isdal forteller at avfallet kan inneholde stoffer med miljøskadelig effekt.
– En del typer avfall har lang levetid i naturen, og brytes ned til mindre biter og kan påvirke miljøet over lang tid. I tillegg til at avfallet kan forurense, og er skjemmende rent estetisk sett, kan dyr sette seg fast i avfallet eller spise det.
Hvem har ansvar for å rydde elvene?
– Det er forsøpleren selv som skal rydde opp etter seg. I mange tilfeller er det svært vanskelig å finne den ansvarlige for forsøplingen. Da er det grunneier som må å rydde opp på egen eiendom.
– Hva bør folk som oppdager søppel i elvene gjøre?
– Får man øye på store objekter, eller store ansamlinger av søppel i vassdrag, kan Bergen kommune kontaktes.
To el-sparkesykler og tre handlevogner lå slengt i Dalaelven ved Liavatnet.
Torsdag 7. april dro jeg, Amalie (journalist i Bare Åsane, red.anm.), ut for å sjekke tilstanden i elven.
I elven ved Åsane Storsenter lå det to handlevogner.
Ved Liavatnet lå fremdeles de to el-sparkesyklene i vannet, over to uker etter Christian Hansen først oppdaget de. To av handlevognene var borte, men en lå fremdeles i vannet.
Hvem er det som forsøpler Åsane-elven på denne måten?
Det var på vei opp den populære fjellturen til Veten forrige uke Ivar Sætre oppdaget noe som ikke hører hjemme i naturen. Da han tittet inn i et rør som lå langs stien, fant han opp til flere hundeposer.
– Jeg blir oppgitt av å plukke opp boss og hundeposer som folk har slengt fra seg her oppe på fjellet. Det er ikke bra ettersom plast ikke brytes ned, sier Sætre til Bare Åsane.
Sætre samlet bosset han fant i en pose som han tok med seg ned fra fjellet.
– Jeg kastet det på den kommunale restavfallsplassen, rett ved siden av parkeringen på Falkanger. Der bosset egentlig skal kastes.