Elevene i klasse 1STE på Tertnes vgs tror ikke ChatGPT kommer til å erstatte lærere eller undervisning. F.v. Elina Riise, Christian Austin Bastiansen, Zephaniah Amin og Nerile Miliute. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Elevene i klasse 1STE på Tertnes videregående skole kjenner godt til at de nå kan få hjelp av en robot til å løse skoleoppgaver. Likevel tror de ikke den kommer til å bli brukt til å jukse i stor skala.
– Den fungerer bra som en base, i og med at den gir god og konkret informasjon. Man kan bruke denne informasjonen til å skrive noe selv, på samme måte som man bruker nettsider som Store norske leksikon eller hva det skulle være, sier Zephaniah Amin.
Klassekamerat Christian Austin Bastiansen mener man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man overdriver bruken.
– Om det blir så avansert at man ikke kan se forskjell, kommer det til å bli brukt overalt. Men når man til slutt kommer til muntlige prøver der man må snakke uten hjelp fra ChatGPT, finner man ut hvem som faktisk kan innholdet eller ikke.
Elina Riise mener en mer avansert kunstig intelligens vil åpne for nye problemstillinger dersom bruken ikke oppdages.
– Det blir urettferdig med karakterer om man i fremtiden ikke ser hvem som bruker det eller ikke. Den som gjør jobben selv får kanskje lik karakter med en som har brukt ChatGPT.
Hun har selv prøvd ChatGPT i en oppgave der hun skulle skrive et motivasjonsbrev, et såkalt «personal statement». Hun ser på KI som et nyttig verktøy til inspirasjon.
– Da lager den det og gir eksempler på hva som er bra å skrive om, og så plukker man ut det viktige og endrer det til sin egen tekst.
Roboter som skriver tekster og andre roboter som prøver å oppdage om teksten er robotlaget er en ny problemstilling. Bildet er forøvrig laget med kunstig intelligens. Foto: Midjourney
Under intervjuet spør læreren om elevene tror det fremdeles blir behov for lærere dersom også rettesystemet blir automatisk.
Ja, tror elevene.
– Internett og ChatGPT kommer til å bli brukt mer og mer, og det blir en vane. Men lærerne kommer til å bli en god stund til, for de kan gjøre mye som en chatbot ikke kan, som å ha personlige meninger. Dessuten er det bedre å ha en fysisk person enn en robot som snakker til deg, sier Bastiansen.
Rektor Line Skage på Tertnes vgs har fått et nytt verktøy/problem å ta stilling til. Kunstig intelligens kan gjøre unna skolearbeid i en fei. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Rektorene fra flere videregående skoler etterlyser nå en drøfting av teamaet kustig intelligens sammen med Vestland fylkeskommune, så alle skolene håndterer det likt.
– Det er ikke opp til hver enkelt skole å avgjøre hva som skal stenges ute. Skal nettet stenges for et verktøy, må det styres sentralt av IT-avdelingen, sier rektor Line Skage på Tertnes videregående skole.
Les også: Chatrobot skaper nye problemstillinger for skolene
På skolen har den nye teknologien vært diskutert internt, og noen lærere har så smått prøvd å ta den i bruk sammen med elevene som en del av undervisningen.
– Det kan ha en nytteverdi i opplæringen, men i vurderingssituasjonene må vi være obs på det. Der må vi kanskje gjøre om på oppgavene og legge mer vekt på prosessen enn det ferdige produktet i opplæringen.
Det må også diskuteres om kunstig intelligens kan regnes som et hjelpemiddel når oppgavene tillater bruk av hjelpemidler.
Som oftest får elevene bruke en begrenset nettilgang ved eksamener og større vurderingssituasjoner. I to fag var det innført helt åpent nett, men der har Utdanningsdirektoratet nå strammet inn igjen tilgangen etter at ChatGPT kom på banen.
– Dette er et verktøy til, men kanskje litt kraftigere enn vi har vært vant til, sier Skage.
– Det vi trenger hjelp til fra sentralt hold, fra Vestland fylke og kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet, er regelverket om hvor det kan brukes.
Rektoren legger til at kunstig intelligens-roboter uansett er noe elevene vil ha tilgang til både hjemme og i skolehverdagen.
– Dette er kommet for å bli, så det må vi bare forholde oss til. Vi må bare lære elevene å bruke det på rett måte, så kan det være et godt verktøy. Noe detektivarbeid tror jeg ikke vi skal drive med, for det kappløpet vinner vi ikke.
Elevene på Tertnes vgs. er kjent med ChatGPT. T.v. er lektor Stine Johannesen som har tatt verktøyet i bruk. Ved siden av henne sitter Elina Riise, Christian Austin Bastiansen, Zephaniah Amin og Nerile Miliute i klasse 1STE. Foto: Kjell Arne Steinsvik
På Tertnes videregående skole har både lærere og elever fått et nytt verktøy å forholde seg til: Kunstig intelligens (KI) har blitt så avansert at det kan brukes både som et nyttig hjelpemiddel og til å jukse på oppgaver.
Særlig er det roboten ChatGPT som har gjort sitt store inntog i skoleverket over hele verden de siste månedene.
– Man får fantastiske svar på alt mulig. Man kan be den om en vits eller et gaveforslag, lage øktplaner eller skrive et essay, sier Stine Johannesen, lektor og faglærer i engelsk.
Hun har selv prøvd teknologien og er imponert over hvor avansert den kunstige intelligensen har blitt. Ved hjelp av noen tastetrykk og stikkord, kan man på et blunk få produsert gode løsninger på mange typer oppgaver.
En spørrerunde blant et knippe elever bekrefter at de kjenner til at KI har blitt brukt i skolesammenheng, og læreren sier hun har sett slike tekster bli innlevert.
Dette gjør at skolen har tatt grep. Blant annet har fri tilgang til internett blitt begrenset på enkelte prøver, og oppgavene må formuleres annerledes.
– Jeg tror ikke vi kan stoppe dette, men oppgavene må i større grad be om refleksjon og drøfting. Roboten er god på språk, formuleringer og struktur, men ikke så god på holdninger og det som er typisk for mennesker, seier Johannesen.
ChatGPT gjør unna diktanalysene i en fei. Her fikk chatroboten i oppgave å lage en analyse av "17. mai 1940" av Nordahl Grieg. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Hun kjører også innleverte tekster gjennom et detektorprogram som avslører om teksten er maskingenerert.
– Det blir å bekjempe kunstig intelligens med kunstig intelligens, sier lektoren.
– Kjenner du selv igjen KI?
– Ikke med en gang, men jeg ser lett tendensen dersom jeg vet det er noe de ikke har grunnlag for å kunne noe om, eller de har helt andre måter å formulere seg på enn som er vanlig på deres nivå.
Johannesen mener KI er både positivt og negativt, og at man må forholde seg til at teknologien har kommet for å bli.
– Det kan brukes som en ressurs, for eksempel når man diskuterer. Så kan man vurdere det som blir produsert og snakke om hvorfor f.eks. innledningen var god eller hva som mangler av kildereferanser. Jeg bruker den av og til for å sjekke hva den kan, og ba den skrive en øktplan for to timer i engelsk for et emne. Det er faktisk ikke så dumt det som produseres.
Johannesen tror derimot elevene fort kan gå i fellen om de tror ChatGPT er en lett snarvei til gode karakterer.
– Det kan være en utfordring om elevene tror de på en lett måte kan levere inn veldig gode tekster, men så ser de kanskje ikke at kildene ikke henger på greip eller at innholdet ikke er så bra. Chatboten fører heller ikke kilder i teksten.
– Og når man senere skal på jobbintervju, og alle skriver gode søknader, vil det kreve det mer av oss som mennesker og hvordan vi fremstår. Kanskje blir kravene enda større på det området.
