Sølvi Marie flyttet til Morvik for tre år siden. Fra skrivestuen blir hun sittende i sin egen verden og se utover sjøen. Foto: Privat
Drømmen har alltid vært der. Allerede som 24-åring sa Sølvi Marie Pedersen i et intervju med Bergens Tidende at hun en dag skulle utgi bok.
Men i fjor, bare noen måneder før hun ble antatt, holdt åsabuen på å gi opp livsplanen. Da kastet hun alle notatene sine.
– Det kjentes ut som et kjærestebrudd å si adjø til skrivingen, men jeg var på et sted hvor jeg var så lei av å bli refusert. Jeg bestemte meg for å ta opp pennen og ikke gi meg, sier Pedersen.
Noen uker senere satte hun seg ned igjen.
– Da kom diktene til meg i løpet av én til to kvelder. Det var noen stemmer der som måtte bli hørt. De lå liksom som i et lager i meg.
Da var hun bestemt på å ikke gi seg.
58-åring fra Morvik debuterer nå som forfatter med diktsamlingen «Stor ulv, blødende sår». 100 personer har forhåndsbestilt boken allerede før den er utgitt.
Sølvi Marie står opp midt på natten for å skrive ned ideer. Foto: Privat
– Det er fantastisk å bli antatt, rene julekvelden. Det tar litt tid før det går opp for en.
Diktene handler om svik, avvisning, overgrep og ansvarsfraskrivelse, med omsorgssvikt som hovedtema. Hun bruker mye tid på å reflektere over dem som bærer med seg uoppgjorte sår og traumer. Noen av karakterene har Sølvi Marie observert, andre er hentet fra fiksjonen og tanker rundt temaet.
– Temaet er tøft, men veldig viktig. Jeg tror vi alle har mye å oppdage når det kommer til hvordan barn opplever å være i verden og de omgivelser de vokser opp i, sier forfatteren.
Lyrikkforlaget beskriver at diktene «treffer leseren som et sleggekast». Nå håper Sølvi Marie at diktene når ut til både unge og voksne lesere.
Og denne boken er trolig ikke det siste vi ser av debutanten.
- Jeg kan røpe at hele prosessen med å skrive denne boken har satt i gang nye ideer. Jeg gleder meg veldig til alt som ligger foran meg.
- Jeg må få takke alle de snart 100 lesere som har forhåndsbestillt boken, skriver forfatteren på Facebook-siden sin. Foto: Privat
Arne Kästel omtaler seg selv som en figurativ maler som hele tiden prøver ut og søker nye løsninger. Foto: Privat
Invitasjonen fikk han allerede for ett år siden.
– Ja, det skjedde da formann i Åsane kunstforening Grethe Berge og kjæresten hennes, kunstneren Kjell Stig Amdan, var på besøk på Kunsthuset Austrheim i påsken i fjor, forklarer den 71 år gamle Austrheim-kunstneren Arne Kästel.
Besøket endte med at Amdam også kjøpte et av Kästel sine maleri.
– Det var en stor ære, sier han.
Lørdag 10. mars åpner separatutstillingen i Åsane kulturhus.
Elsker å søke nytt
Kästel forteller at han stadig utvikler malekunsten sin. I hele fjor sommer hadde han, i regi av kulturavdelingen i Masfjorden kommune, utstilling kombinert med konserter og liknende.
– Det var veldig artig, sier han.
Kästel startet å male på egenhånd på starten av nittitallet med kunstbøker som inspirasjonskilde. Fra 1995 malte han fem semester hos William Nivolaisen, og fra 1998 til 2001 deltok han på kurssamlinger med Magnar Moen.
Alt i 1998 hadde han sin første separatutstilling i Bergen.
Han har tidligere også undervist i kunstmaling på Friundervisningen i Nordhordaland.
Atelier i Kunsthuset
Siden 2004 har Kästel hatt atelier ved Kunsthuset Austrheim, der han no er leder.
Kunstneren omtaler seg selv som en figurativ maler som hele tiden prøver ut og søker nye løsninger.
– På den måten blir selve motivet mindre viktig ettersom tolkningen og utføringen av verkene blir helt sentralt, forkarer han.
Åsane kunstforening er en av landets største, med utstillingslokale i Åsane Kulturhus. Kulturhuset er sentralt plassert mellom Horisont og Åsane senter.
I Kunsthuset Austrheim (gamle kommunehuset) er det et spennende kunstnermiljø med atelier, verksted og galleri som er åpent tre timer hver lørdag. Foto: Strilen (Arkiv)
Søndag klokken 18.00 vil salen fylles av følelser som frykt, håp, fortvilelse, kjærlighet og sorg. Foto: Privat
«Jeg er redd vi har funnet noe.»
– Det er kanskje den mest skremmende setningen som finnes, skriver dirigent og kunstnerisk leder Ive Buch Romme ved Kammerkoret Bocca.
Denne søndagen skal konserten «The Sacred Veil» i Åsane kulturhus skildre frem hvordan en kreftdiagnose oppleves, både for den syke og den pårørende.
«The Sacred Veil», oversatt Det hellige sløret, beskrives som det som skiller oss fra dem vi har mistet.
"The Sacred Veil" er et samarbeid mellom kammerkoret Bocca, musikere fra Munor-ensemblet og dansere fra Kompani Haugesund. Foto: Privat
– Dette er en sterk historie mange vil kjenne seg igjen i og bli berørt av, skriver hun.
Konserten er et samarbeid mellom det prisvinnende Kammerkoret Bocca, profesjonelle musikere fra Munor-ensemblet og profesjonelle dansere fra Kompani Haugesund.
I 2021 deltok Kammerkoret Bocca i NM og kom hjem med to sølv og en finaleplass.
Overskuddet fra søndagens konsert vil gå til Kreftforeningen.
På forhånd hadde familien gjort en stor innsats med låverommet. De hadde tatt vare på alt som fremdeles fungerte. Foto: Privat
Åsabuene Jørgen Toppe Aarlie og Bente Ducrocq ble rørt til tårer da de var med på tirsdagens episode av Tid for hjem på TV 2.
– På forhånd tenker du kanskje at du må se overrasket og glad ut, men det var ikke noe problem. Vi faket ikke, vi ble så imponert, sier Aarlie til BÅ.
Familien mente deres gamle låve fra 1860 fortjente mer omsorg enn hva de hadde tid til å gi det.
I dag skinner deres gamle låve på Toppe etter at Tid for hjem var på besøk.
Til prosjektet ble det ikke bestilt et eneste materiale. Det er Aarlie spesielt glad for.
«Det var rørende å se gamle materialer få nytt liv!», skriver familien på Facebook-siden «Toppetunet».
– Vi ble så imponert over hvor mye de hadde klart å gjenbruke, og hvor mye de hadde funnet rundt omkring. De gikk på skattejakt, sier han.
Tømmerstokker ble brukt til interiør og understell til langbordet. Foto: Privat
Aarlie jobber selv i byggbransjen, og elsker gjenbruk.
– Det gjelder å finne inspirasjon til å være kreativ og få tips og ideer til hva du kan bruke opp igjen. Det tror jeg gagner samfunnet, samtidig får vi jo veldig fine ting utav det.
Blant annet ble gamle tømmerstokker brukt til interiør og understell til langbordet.
Responsen har vært enorm.
– Det er veldig mange som skriver at dette er det aller fineste de har gjort. Det blir vi veldig stolte av.
Familien kan fremdeles kjenne igjen mye fra den gamle låven fra 1860. Foto: Privat
På Toppe står flere nedlagte og forfallende låver og uthus.
– Låvene kan for eksempel bli tatt i bruk til møtelokaler eller som et alternativ til hotell. Da hadde vi fått litt næring ut av smågårder igjen. Det har jeg tro på at er gøy, sier Aarlie som alltid har prosjekter på lur.
Tanita Yasmin Stråbø (17) og Arne Andresen (16) har vært kjærester i tre måneder. Foto: Cecilie Austvik
Er det søt musikk i Åsane på hjertenes dag? BÅ har tatt tempen hos åsabuene. På kjøpesentrene bugner det i roser, ballonger og hjerter.
Tanita Yasmin Stråbø (17) og Arne Andresen (16) har vært kjærester i tre måneder. I dag feirer de kjærligheten.
– Vi skal ut og spise, og kanskje hjem til en av oss etterpå, sier Arnesen.
Kjæresteparet ser frem til å feire det ferske parforholdet.
– Det er veldig hyggelig å ha noen å være med, sier Arnesen.
Vibeke Bruvoll (47) og Jo Mjaavatn (9) er på vei til fotballtrening. Foto: Cecilie Austvik
Vibeke Bruvoll (47) og sønnen Jo Mjaavatn (9) er på vei til fotballtrening.
– Vi har ikke så mange planer for valentinsdagen. Vi har så mye annet på gang, sier Bruvoll.
Familien legger ikke så mye i valentinsdagen. Noen ganger husker de valentinsdagen, andre ganger ikke.
– Søsteren til Jo gjør mye utav det på skolen da, sier Bruvoll.
– Og ei på skolen min gir kort, sier Jo med et smil.
Har du tips til en ekstra fin kjærlighetshistorie fra Åsane? Eller skjer det noe ekstra fint på valentines? Vi vil se bilder! Send en e-post til
tips@bareasane.no.
På kjøpesentrene springer folk rundt med blomsterbuketter i hendene. Foto: Cecilie Austvik
Sandra Lillebø har ved flere anledninger møtt og intervjuet Annie Bernaux. Her i Universitets aula i Oslo. Foto: Privat
Neste onsdag er det nesten som om nobelprisvinner Annie Ernaux kommer til Åsane. Forfatter og journalist Sandra Lillebø skal holde foredrag om hennes verk.
– Få nordmenn kan like mye om forfatterskapet til Nobelprisvinner Annie Ernaux som Sandra Lillebø, skriver Leiv Mæhle ved Åsane bibliotek til BÅ.
Senest i 2022 intervjuet hun nobelsprisvinneren i Universitets aula i Oslo. Neste onsdag, 15. februar, vil Lillebø holde foredrag om hennes kjennskap til Ernaux og hennes nobelprisvinnende litteratur.
Annie Ernaux er kjent som en politisk forfatter. Hun har vunnet pris for sine selvbiografiske romaner, hvor hun behandler temaer som familierelasjoner, seksualitet, lidenskap og skriving.
– Ernaux er en av de aller fremste i fransk samtidslitteratur. I begrunnelsen til Svenska Akademien heter det at prisen ble tildelt Ernaux for «motet og den kliniske skarpheten som hun avdekker det det personlige minnets røtter, fremmedgjøring og kollektive begrensninger», skriver Sandra Lillebø som selv er forfatter og journalist.
Den nobelprisvinnende litteraturen til Ernaux har alltid blitt godt lest, men det siste halve året har både salgstall fra bokhandlere og utlånstall fra bibliotekene skutt i været.
Sandra Lillebø formidler nobelprisvinnerens litteratur til det norske folk. Foto: Privat
En fullsatt Kultursal bø på jazz og alletiders stemning Foto: Privat
Fredag kveld ble Kultursalen rigget til for fullsatt hus. Hele 140 publikummere svingte seg til debutkonserten til Jazz Åsane.
– Det gikk over all forventning. Vi var et fullt hus, sier Berit Gjerstad i Jazz Åsane:
– Publikum ga uttrykk for at de var meget fornøyd, og det var vi i Jazz Åsane også.
Det var åsabu Egil Haug som sendte inn leserbidraget til BÅ. Han sier alt tydet på at samtlige tilhørere koste seg.
– Jeg vil gratulere Jazz Åsane med debut-konserten. En lykkelig leder av Åsane Jazz kan bare nyte suksessen, sier Haug og legger til at også Alværflaten Jazz dro opp stemningen under kvelden.
Og med det er jazzsesongen i gang.
17. februar vil Jazz Åsane holde neste konsert sammen med Frederiksberg Jazz Ensemble.
– Vi gleder oss, sier Gjerstad til BÅ.
Har du opplevd noe vi bør få med oss eller om folk som fortjener skryt? Send oss gjerne et bilde eller et tips til tips@bareasane.no, og tagg bildene dine i sosiale medium med #bareåsane
Debutkonserten fredag bringer inn en hel sesong med jazz fra Jazz Åsane. Foto: Privat
Hver fredag strømmer 200 ungdommer til Foto: Privat
BÅ skrev tidligere om det populære ungdomstilbudet Åpen Hall i Åsane Arena. Hver eneste fredag strømmer rundt 200 ungdommer til den åpne hallen for å delta på et organisert idrettstilbud. Her kan ungdommen prøve ut ulike idretter og et sted å være.
– Vi ser at det er noe ungdommen virkelig ønsker at skal fortsette, sier Magnhild Bøe-Hansen i styregruppen for konseptet.
– Vi er nå rundt 120 voksne som ønsker å bidra, men det gjenspeiler seg foreløpig ikke i antallet som har meldt seg til å ta på seg en vakt en fredag. Vi jobber endel med å få dette på plass for å sikre at vi kan ha åpent. Det er viktig med forutsigbarhet, sier Bøe-Hansen.
Ønsket er at 12-15 voksne stiller som frivillige en fredagsvakt. Er de under 12 voksne, blir kvelden avlyst. Det søkes også etter voksne i alle aldre.
– Det som er positivt er at de som bidrar og som tar vakter synes det er veldig kjekt, og de ser hvor mye det betyr for ungdommen. Vi håper derfor flere vil engasjere seg på regulær basis.
Det hender Åpen Hall ikke har nok frivillige Foto: Privat
- Åpenhet er det beste, sier Ivar Espelid som starter opp Vaffelhjerte. Foto: Privat
Ivar Espelid mener Åsabu har manglet et treffsted med litt lavere terskel, der folk kan møtes og senke skuldrene.
2. februar åpner han dørene til treffstedet Vaffelhjerte på Åsane Kulturhus. Tilbudet er tverrkirkelig, men primært et tilbud for dem som ønsker et felleskap. Dørene vil stå åpne hver første torsdag i måneden fremover.
– Folk kan komme og slappe av med kaffe, vafler og det som er, sier Espelid som starter opp et tilbud som åpner for å komme tettere på mennesket:
Her skal også ulike kulturelle innslag på ballen. Blant annet ser han for seg musikk, små minikonserter, forkynning og foredrag om ulike tema som vil passe for alle og enhver.
– Jeg har alltid hatt et kall om å gjøre noe for andre mennesker, sier han som i tillegg jobber i Familiehjem og har barnehjemsprosjekt i Afghanistan og andre prosjekt i Uganda.
Han skulle ønske treff-tilbudet eksisterte da han selv gikk gjennom tøffe perioder i livet.
– Det er mange mennesker som ikke blir sett. Det er kanskje litt enklere å ta steget inn på kulturhuset, enn inn i en menighet. Der kan vi ha lavterskel og folk kan komme som de er.
– Åpenhet er det beste.
Følg med når BÅ tar turen på Vaffelhjerte sin første samling. Da skal vi ta en nærmere prat med Ivar Espelid.
På Kulturhuset vil dette lokalet stå klart for blant annet musikk, sang og foredrag av alle slag. Foto: Privat
«Vær så god! Nyttårshilsen til turgåere», sto det blant annet.
Det viste seg at det var Linda Mork-Knudsen som sto bak den hyggelige gesten.
– Det gleder meg at folk setter pris på det. Meningen er å spre glede, jeg tenker stadig over hvordan vi kan glede andre, sier hun som også er lærer ved Hordvik skole. Tanken var opprinnelig å bruke gapahuken til en uteskole.
Det er heller ikke første gang hun trår til for å glede tilfeldige åsabu.
Dette ble Lene Færø og hennes to barn møtt med ute på tur. "Den største gleden er å gjøre andre glad", står også på et hjerte. Foto: Privat
– Dette er syvende julen vi har hatt et juletre stående der nede, og vi har alltid hatt hjerter og pepperkaker liggende, sier hun og deler at det også har gitt ringvirkninger:
– Jeg har opplevd at folk legger igjen klementiner, godteri og kaker i gapahuken. Det er hyggelig at folk er med på tenkningen, sier Mork-Knudsen. I tillegg kan turgåerne legge fra seg en hilsen blant annet i deres digitale gjestebok. Den åpnes med en QR-kode.
Dessverre har ikke gapahuken alltid fått varme og glede. Tidligere ble gapahuken utsatt for hærverk og ble totalskadd.
Færø som tipset om saken, synes det er fantastisk at eieren fortsetter å spre positivitet.
Eieren Mork-Knudsen ble først satt ut av hærverket og orket ikke se det. Etter å ha fått hjelp fra foreldre og lærere fra Flaktveit skole til å bygge opp på ny, har gapahuken fått tilbake varmen:
– Men det er dumt å tenke fare. Folk flest er jo snille og greie. Jeg ønsker derfor å gå foran som et godt eksempel og tenke positivt om andre.
Her drev Anne-Marie Samuelsen det som skulle bli Åsane sin første pub, og foreløpig den eneste. Foto: Cecilie Austvik
- Nå kan vi skåle for alvor, skrev Åsane Tidende tilbake i 2006.
Husker du serveringsstedet «Stedet»? Fra 2005 til 2008 ga det åsabuene en unik mulighet. Samlingsstedet ble startet av gründeren Anne-Marie Samuelsen (61), og for det ble hun nominert til årets åsabu for.
I et skjermet industriområde vendt ut mot Liamyrenes vakre innslag, Liavannet, driftet Samuelsen lokalet på 250 kvadratmeter. Innenfor dørene fant åsabuene den unike atmosfæren.
- Det var som å komme inn i stuen. Stedet var veldig populært, sier gründeren.
Det var ikke primært en pub, men det var begynnelsen for en i Åsane. Lokalet var opprinnelig til selskap, konferanser og kurs. I 2006 ble hun en av de første til å få skjenkebevilgning og åpnet derfor opp for unike muligheter for åsabuene.
Gründeren ser tilbake på en stemningsfull tid avbildet og omtalt i aviser og skrivebøker. Gjesteboken er full av takknemlige hilsninger. Foto: Cecilie Austvik
- Det var ikke enkelt å få skjenkebevilgning utenfor bykjernen. Jeg var en av de første med skjenkebevilgning. Det var så gøy.
Samuelsen ser tilbake til en tid da baren ble bygget og puben ble til. Her danset de til konsert med De Musikalske Dvergene, så brannkamper og hadde allsang. Folk samlet seg i hopetall.
- Da jeg fikk sjenkebevilgning håpet jeg det ville løsne for resten av Åsane, sier hun. Siden den gang har det ikke dukket opp flere puber.
- Vi må jo få til en pub her i Åsane. I dag må vi reise til byen hvis vi skal på pub, og ikke alle vil invitere hjem. Vi kan ikke reise til byen hele tiden.
- For en stemning!, skrev Åsane Tidende etter at De Musikalske Dvergene holdt konsert på "Stedet". Foto: Cecilie Austvik
Anne-Marie Samuelsen liker godt turmulighetene i Åsane. Hun trekker spesielt frem Veten og Høgstefjellet Foto: Foto: Privat
En pub.
Bare Åsane har spurt en rekke folk om hva det aller beste med Åsane er.
Anne-Marie Samuelsen (61) har tidligere drevet serverings- og selskapstedet «Stedet» i Liamyrene fra 2005 til 2008. Den gang var hun nominert til årets åsabu for å ha startet et sted som har gitt åsabuene et historisk unikt tilbud.
Gründeren var blant de første med skjenkeløyve og kunne derfor glede Åsane med en pub.
- Hva liker du best med Åsane?
- Jeg elsker Åsane og synes bydelen har alt. Vi flytter ikke vekk herfra, det er veldig trivelig her.
- Åsane har sjel, turområder som alle kan nå, badeplasser og arbeidsplasser.
Men etter at hun la ned «Stedet» i 2008, har hun savnet tilbudet hun selv en gang ga.
- Åsane mangler et treffsted som vi kan gå til for å treffe venner, spille dart, danse og ta et glass vin.
Frivillighetsbyråd Eduardo Andersen og idrettsbyråd Linn Pilskog er glad for momskompensasjon til frivilligheten i Bergen. Foto: Bergen kommune
Regjeringen har innført full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner i landet. Bare i Bergen utgjør det 97 millionær kroner, og i Åsane utgjør dette over fem million kroner.
Tidligere fikk frivillige lag og organisasjoner dekket 81 prosent av søknadssummen. Men nå har regjeringen sørget for at de får dekket 100 prosent i momskompensasjon for 2021 og 2022.
Det kommer over 800 lag og organisasjoner i Bergen til gode.
Bergens Tidende melder i dag at selskapet det svenske selskapet TADC er konkurs.
I fjor opprettet de en norsk avdeling, TADC Norway, som fikk 50 Cent til Vestlandshallen.
BT skriver at PSS Securitas som hadde ansvaret for vakthold og sikkerhet, og dugnadsgjengen fra TIF Viking, ikke har fått betalt.
– Vi hadde 40 i arbeid hele ettermiddagen og kvelden, til langt på natt. Vi har over 50.000 utestående, som er mye for et idrettslag, sier daglig leder Roger Gjelsvik til BT.
Avisen melder at Securitas har 160.000 kroner utestående.
Vi i Bare Åsane har spurt en rekke folk hva det aller beste med Åsane er.
Lederen for Åsane Seniorteater, Eva Budal, er 76 år, utdannet spesialpedagog og jobbet på U.Pihl. Hun mener det beste med Åsane er menneskene som bor der.
– Jeg liker også det nye kulturhuset og ikke minst de hjelpsomme og fantastiske ansatte på kulturkontoret.
– Vi kunne aldri kunnet drive et Seniorteater uten hjelp og støtte derfra.
I dag finnes det bare en lovlig graffitivegg i Åsane, på Kulturverkstedet U82 i Hesthaugveien.
Åsane storsenter har ytret ønske om å få dekorativ graffiti i undergangen mot bussterminalen i Åsane. Dette området eies sannsynligvis av veimyndighetene, og forespørselen er ikke tatt videre.
Graffitikunstneren Tegson (TEG) la inn en forespørsel til Åsane kulturkontor i fjor. Denne forespørselen handlet om om å bidra til å finne en synlig vegg til et minneprosjekt om en ung jente som ble drept i Åsane.
Byrådet bes om å vurdere forslaget, slik at bystyret kan behandle saken senest i bystyremøtet 22.06.
Facebook-gruppen "Det skjer i Åsane bydel" er et forsøk på å samle det som meste av som skjer av arrangementer i bydelen vår. Alle kan poste!
Redaktøren har ordet: Det skjer enormt mye spennende i Åsane. Frivillighet, kunst, kultur, idrett - det er ikke få arrangementer som går av stabelen en helt vanlig uke.
Prince, her under en opptreden i pausen under Super Bowl XLI på Dolphin Stadium i Miami 4. februar 2007. Foto: Chris O' Meara / NTB
I dag er det seks år siden den triste meldingen kom: Prince var funnet død i hjemmet sitt utenfor Minneapolis i USA.
Senere viste det seg at han hadde tatt en overdose av det narkotiske stoffet fentanyl.
RIP, Prince.
Langt hyggeligere er det da å huske tilbake til 18. oktober 2010. 8000 mennesker var på plass i Vestlandshallen, og på scenen sto selveste Prince (ja, og vi skal ikke glemme smått legendariske Sheila E.).
Og da alle trodde at konserten var over, og de kalde hall-lysene ble slått på, skjedde det utrolige.
Prince kom ut på scenen, og spilte "Sometimes it Snows in April". Og vi var så tett på musikken. Så tett på Prince.
Et magisk, og helt uforglemmelig, øyeblikk i Vestlandshallen.
Sometimes it snows in April
Sometimes I feel so bad, so bad
Sometimes I wish that life was never ending
And all good things, they say, never last
PS! Det var fotoforbud under konserten. For første gang i norsk avishistorie offentliggjøres her likevel et par dårlige mobilbilder undertegnede tok i hallen denne kvelden. De er trolig tatt med skjelvende hånd og en Nokia N95. :) )
Kveldens klareste bilde fra denne fotografen. Prince i Vestlandshallen i oktober 2010. Foto: Eirik Langeland Fjeld
Prince i Vestlandshallen i oktober 2010. Foto: Eirik Langeland Fjeld
